I Bergen trer husleietvistutvalget i kraft 1. juni 2010. I Trondheim tar kommunal- og regionaldepartementet sikte på å åpne husleietvistutvalg i oktober 2010. Dette tilsier at utleiere og leiere av boliger som befinner seg i disse kommuner heretter også får anledning til å få prøvd husleietvister for egne husleietvistutvalg.
Utvidelsen gjennomføres formelt ved en endring i forskrift av 28.9.2000 nr. 1020 om husleietvistutvalg for Oslo og Akershus, som heretter kun skal hete forskrift om husleietvist-utvalget.
Et husleietvistutvalg løser kort fortalt tvister vedrørende leieforhold mellom utleier og leier av bolig som omfattes av husleieloven fra 1999 eller den tidligere husleieloven fra 1939 dersom leieforholdet eventuelt fremdeles reguleres av sistnevnte lov (aktuelt for tidsbestemte leieavtaler inngått før 01.01.2000).
Et husleietvistutvalg kan behandle tvist mellom parter i et leieforhold uansett om huseier eller leier er et selskap eller en privatperson, eller om det er en eller flere parter på utleiersiden eller leiersiden. Tvister som kan bringes inn til behandling kan f. eks. være tvister vedrørende krav på skyldig leie, erstatningskrav, oppsigelsessaker (herunder tvist vedrørende en oppsigelses gyldighet), eventuelle mangler ved boligen, leiesummens størrelse, samt rettigheter og plikter for øvrig for partene i leieforholdet. Et husleietvistutvalg kan imidlertid kun behandle tvister som gjelder leie av bolig, dvs. "husrom som fullt ut eller for en ikke helt ubetydelig del skal brukes til beboelse", jf. husleielovens § 1-1. Tvister som gjelder leie av forretnings-lokale/næringslokale, samt ferie- og fritidsboliger faller derfor utenfor husleietvistutvalgets myndighetsområde.
Et husleietvistutvalg er ikke en domstol, men et tvisteløsningsorgan utenfor det ordinære domstolsapparat. Et husleietvistutvalg er ment å være et tilbud for løsning av tvister mellom utleier og leier av bolig som tar sikte på å operere med kort saksbehandlingstid og lave sakskostnader.
Det generelle utgangspunkt er at en tvist som en av partene ønsker å bringe inn for domstolene må starte ved behandling i forliksrådet, selv om det finnes en del unntak fra denne hovedregel. Forliksrådene kan imidlertid ikke behandle saker som kan avgjøres av et husleietvistutvalg. En tvist som kan avgjøres av et husleietvistutvalg kan ikke bringes inn for tingretten, men må først behandles i husleietvistutvalget, dersom det følger av tvisteloven at behandling i forliksrådet ellers er nødvendig før stevning for tingrett kan uttas (jf. husleielovens § 12-5, 2. ledd.) En slik tvist kan altså ikke lenger starte opp i forliksrådet i Bergen eller Trondheim kommune etter at husleietvistutvalgene der har trådt i kraft. På denne måten kan en si at husleietvistutvalgene overtar forliksrådets rolle i husleietvister hva gjelder leie av boliger.
En sak som skal bringes inn for et husleietvistutvalg tar til ved at begjæring om behandling av tvisten fremsettes for husleietvistutvalget av en av partene i leieforholdet. Utvalget tar stilling til om de formelle vilkår for å behandle begjæringen foreligger. Foreligger vilkårene, forkynner de begjæringen for motparten med en frist for å inngi tilsvar. Foreligger vilkårene for behandling ikke, avvises begjæringen. Dersom innklagede ikke inngir tilsvar innen tilsvarsfristen, avgjør husleietvistutvalget saken ut fra de foreliggende opplysninger.
Etter at tilsvarsfristen er utløpt og tilsvar inngitt, blir det tatt stilling til om det skal gjennomføres mekling mellom partene. I følge forskriften om husleietvistutvalget er det sakslederen i den enkelte sak som bestemmer om det skal gjennomføres mekling. I praksis synes imidlertid dette mer styrt av om partene ønsker mekling eller ikke. Formålet med mekling er å forsøke å få partene til å inngå forlik og derved løse tvisten i minnelighet, enten helt eller delvis. Dersom partene blir enige om et forlik, er tvisten derved løst og saken stanser ved det. Forlik nedtegnes skriftlig og har samme virkning som en rettskraftig dom, og kan f.eks. om nødvendig tvangsfullbyrdes av namsmyndighetene etter samme regler som for dommer avsagt av ordinære domstoler.
Dersom tvisten ikke blir avgjort ved forlik, skal den behandles av husleietvistutvalget slik at den da munner ut i en avgjørelse fra husleietvistutvalgets side.
Husleietvistutvalgets avgjørelse vil som utgangspunkt bli truffet på bakgrunn av foreliggende skriftlig materiale. Husleietvistutvalget har imidlertid full anledning til å innkalle både partene, sakkyndige samt eventuelle vitner til muntlig forklaring i et møte, eller evt. be om en skriftlig forklaring. Utvalget kan også foreta befaring. Gjelder saken en oppsigelsessak, skal imidlertid partene alltid være gitt anledning til å avgi en muntlig uttalelse overfor husleietvistutvalget i et partsmøte. Utvalget er for øvrig bundet av partenes påstander når den skal treffe sin avgjørelse.
Husleietvistutvalget i den enkelte sak vil bestå av tre medlemmer; en saksleder som er jurist samt to utvalgsmedlemmer hvorav en representant for leietakersiden og en representant for utleiersiden, oppnevnt av kommunal- og regionaldepartementet. De to utvalgsmedlemmene fra utleier- og leiersiden vil regulært ikke være jurister. Utvalgets avgjørelse fattes som flertallsavgjørelse og skal foreligge i skriftlig form inneholdende begrunnelse samt konklusjon på tvisten i form av en slutning.
Husleietvistutvalgets avgjørelse er formelt å regne som et vedtak. Avgjørelsen kan bringes inn for tingretten for overprøving av hver av partene i saken innen en måned etter forkynning av husleietvistutvalgets vedtak, dersom vedkommende part er uenig i avgjørelsen. Dette gjøres i så fall i form av en stevning til tingretten, som kan sendes direkte til tingretten uten forutgående mekling i forliksrådet.
Dersom husleietvistutvalgets avgjørelse ikke blir brakt inn for domstolene innen en måned, får den samme virkning som en rettskraftig dom og kan derved også eventuelt tvangsfullbyrdes etter reglene for dommer.
Hver av partene i en tvist for husleietvistutvalget har anledning til å la seg bistå av med¬hjelper under behandlingen for utvalget. Dette kan f.eks. være en advokat, eller annen person som bistår som fullmektig eller medhjelper. I så fall må det opplyses om dette i begjæringen eller tilsvaret, eller i separat skriftlig underretning til både motpart og husleietvistutvalget minst en uke før meklingsmøte eller annet møte i husleietvistutvalget.
For husleietvistutvalgets behandling av saken betales ved innlevering av begjæring saksbehandlingsgebyr til staten som p.t. tilsvarer ett rettsgebyr. I skrivende stund utgjør dette kr 860,-. Dette er en sats som oppjusteres med visse mellomrom. Dersom tvisten forlikes deler partene gebyret og hver av partene bærer sine egne øvrige sakskostnader, dersom de ikke avtaler noe annet. Dersom saken ikke forlikes, men husleietvistutvalget treffer avgjørelse i tvisten, fastsetter utvalget dersom det er fremsatt påstand om dekning av sakskostnader hvem som skal bære saksbehandlingsgebyret, som da fordeles i henhold til tvistelovens regler for fordeling av sakskostnader i en domstolstvist; dvs. at den som har vunnet saken fullt ut eller i det vesentlige normalt har krav på å få det erstattet fra motparten. Den som har vunnet saken fullstendig kan også eventuelt tilkjennes øvrige sakskostnader, såfremt slike anses for å ha vært strengt nødvendige for å vinne fram.