Plandelen til den nye plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 nr. 71 trådte i kraft 1. juli 2009. Den delen av loven som gjelder byggesaksbehandling trådte imidlertid ikke i kraft da, den trer i kraft den 1. juli 2010. I mellomperioden mellom 1. juli 2009 og 1. juli 2010 har byggesaksdelen og reglene om ekspropriasjon i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 vært gjeldende. Dette blir det altså slutt med fra 1. juli 2010, hvoretter hele den nye lov om planlegging og byggesaksbehandling av 27. juni 2008 nr. 71 (plan- og bygningsloven) således blir operativ.
Byggesøknader innsendt etter ikrafttredelsestidspunktet 01.07.2010 følger de nye regler, med unntak for enkelte bestemmelser om kontroll som skal tre i kraft 01.07.2011. Frem til dette tidspunkt kan også tiltakshavere med enkelte unntak velge om tiltaket skal følge den nye byggtekniske forskrift, eller den forutgående forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk av 22.01.1997 nr. 33.
Mye av hovedtrekkene i byggesaksdelen fra 1985 - loven videreføres, dog med en del presiseringer og nyskapninger. I tillegg er det lagt vekt på forenkling av regelverket.
Det gamle systemet med melding av enkelte typer byggesaker forsvinner. I henhold til den nye byggesaksloven vil et tiltak enten være søknadspliktig, eller unntatt fra søknadsplikt.
Bestemmelsene om søknadsplikt er i den nye byggesaksdelen inndelt i fire kategorier, hvor det er laget forskrifter til hver kategori:
- Tiltak som krever søknad og tillatelse,
- Tiltak som krever søknad og tillatelse, men som ikke behøves forestått av særskilt foretak med ansvarsrett / kan forestås av tiltakshaver,
- Unntak fra søknadsplikt for mindre tiltak,
- Unntak fra søknadsplikt for visse tiltak som anses tilfredsstillende behandlet iht. andre lovverk.
I tillegg innføres adgang for kommunene til å ilegge overtredelsesgebyr hvor det er bygget ulovlig.
I henhold til kommunal- og regionaldepartementet består de viktigste endringene i den nye byggesaksdelen i plan- og bygningsloven oppsummeringsvis i forenkling og effektivisering, klarere ansvar ved avslutningen av byggesaken, og klarere tekniske krav. I tillegg styrkes kravene til uavhengig kontroll av tiltaket, likeså bestemmelsene om kommunalt tilsyn og oppfølgning av ulovligheter. Tidsrammen for kommunal adgang til å gi pålegg om retting og utbedring til ansvarlige utvides til inntil 5 år etter at ferdigattest er gitt. Det blir lagt sterkere vekt på ferdigattest enn under 1985 - loven. Midlertidig brukstillatelse kan allikevel gis når det gjenstår mindre vesentlig arbeid og kommunen finner det ubetenkelig.