Borgarting lagmannsrett 24. nov. 2011: Trafikkulykke - spørsmål om årsakssammenheng - bløtdelsskade i nakken
- Saken gjaldt spørsmål om erstatningsansvar for Tryg Forsikring etter en trafikkulykke 19.08.2004 der skadelidte (A) ble påført en bløtdelsskade i nakken.
- A fikk hodesmerter etter ulykken.
- A hadde på tidspunktet for ulykken fullført videregående skole. Hun hadde nettopp tiltrådt en lærlingeplass, men ble 100% sykemeldt straks etter ulykken og sa opp lærlingekontrakten etter noen måneder. Hun ble etter ca 6 mnd med sykepenger innvilget rehabiliteringspenger. Hun gikk senere over på attføringspenger, og ble i januar 2009 innvilget 50% tidsbegrenset uførepensjon samtidig med at hun jobbet 50% i tilrettelagt kontorstilling.
- A vant frem i tingretten. Tingretten fant at A ikke var påført objektivt konstaterbar skade i nakken eller hodet, ei heller at det var påvist noen kognitiv svikt. Tingretten mente at hodesmertene måtte antas å henge sammen med en bløtdelsskade i nakken som hun ble påført i trafikkulykken. Tryg anket.
- For lagmannsretten ble psykiater Svend-Ole Nielsen og nevrolog Ola Skjeldal oppnevnt som sakkyndige.
- Nielsen kom til at det ikke forelå psykisk skade. For lagmannsretten var det enighet mellom partene om at det ikke forelå slik skade. Spørsmålet for lagmannsretten var derfor begrenset til om A ble påført en bløtdelsskade i nakken og om det er en tilstrekkelig årsakssammenheng mellom en slik skade og hennes plager i dag.
- Dr. Skjeldal uttalte at kollisjonen skjedde i relativt stor hastighet og at det oppstod store materielle skader på bilen A var forsetepassasjer i. Han antok at ulykken hadde skadeevne. Lagmannsretten sluttet seg til dette.
- Lagmannsretten fant videre at A ikke var påført noen objektiv konstaterbar skade i nakken (eller i hodet). Det var heller ikke påvist noe som indikerte kognitiv svikt. Etter lagmannsrettens syn var A påført en skade i nakken, en såkalt bløtdelsskade.
- Videre uttaler lagmannsretten at bløtdelsskaden ble for så vidt leget etter en tid. Spørsmålet i saken var derfor ikke om A ble skadet i nakken, men om den etterfølgende og vedvarende plagen med spenningshodepine har årsakssammenheng med ulykken.
- Lagmannsretten viser til Ask-dommen, Rt-2010-1547, og påpeker at ”forskning viser at sammenhengen er svært tvilsom mellom en tilhelet bløtdelsskade i nakken og kroniske smerteplager”, og mener det må stilles strenge krav til dokumentasjon i det enkelte tilfelle.
- Lagmannsretten gjennomgikk de fire kumulative vilkårene for årsakssammenheng som ble oppstilt i Lie-dommen, Rt-1998-1565.
- Lagmannsretten fant at kravene om tilstrekkelig skadeevne, akuttsymptomer og brosymptomer var oppfylt.
- Lagmannsretten vurderte deretter det fjerde vilkåret, og kom til at A’s plager hadde et traumatologisk plausibelt forløp. Dr. Skjeldal konkluderte med at plagene ble utløst, eller ”trigget”, av trafikkulykken. Lagmannsretten la denne konklusjonen til grunn, og fant dermed så langt støtte for at det var årsakssammenheng mellom ulykken og A’s hodepineplager.
- Deretter tok lagmannsretten stilling til om årsakssammenhengen var tilstrekkelig nær, eller adekvat. Lagmannsretten uttalte: ”Med i denne vurderingen hører om det er andre årsaker til A’s plager i dag”.
- Lagmannsretten pekte på at A ca 5-6 år før ulykken hadde en langvarig periode med hodepine. Dr. Skjeldal mente at dette dreide seg om muskulær spenningshodepine. Dr. Skjeldal fant det mindre sannsynlig at det kunne være snakk om noen form for inngangsinvaliditet. Han fant imidlertid at A har vært sårbar for å utvikle muskulær spenningshodepine.
- Både dr. Skjeldal og lagmannsretten legger vekt på den såkalte biopsykososiale forklaringsmodellen. Dr. Skjeldal uttaler:
”Hva som er den bakenforliggende årsaken hos skadelidte er jeg ikke i stand til å forklare nærmere, men jeg tror det er viktig, ikke minst med tanke på videre behandling, at man prøver å forstå hennes smertebilde i et større perspektiv enn bare ut fra den ulykkeshendelsen hun har vært gjennom”.
- Lagmannsretten tolker ovennevnte uttalelse dit hen at ”det vil være riktig å legge an et bredere bilde av årsaksfaktorer enn bilulykken alene”.
- Videre fremhever lagmannsretten at dr. Skjeldal har pekt på en påfallende diskrepans mellom A’s symptomer og praktiske funksjonsnivå. Han antydet at hennes tidligere plager kan være en årsaksfaktor.
- Lagmannsretten kom, under sterk tvil, til at kravet til dokumentasjon for at A’s skade er påført ved ulykken ikke er oppfylt. ”Lagmannsretten ser det slik at plagene vel så gjerne er utslag av en bio-psyko-sosial forklaringsmodell, slik at det ikke er rimelig å anse ulykken som erstatningsbetingende.”
Lagmannsretten la til grunn at A’s plager også måtte forklares ut fra en angst og sårbarhet for nettopp å skulle få slike plager etter ulykken. Retten uttalte: ”En viktig forklaring er nok at hun noen år tidligere var sterkt plaget av de samme smertene. I en kombinasjon med sosiale og samfunnsmessige forhold, har smertebildet fått utvikle seg”.
- Lagmannsretten støttet seg på dr. Skjeldals konklusjon:
”…. finner jeg det mindre sannsynlig at det ved ulykken i august 2004 oppsto en nevrologisk skade som i dag er symptomgivende. Det er imidlertid sannsynlig at det foreligger en årsakssammenheng i den forstand at det var ulykken som har dannet utgangspunkt for det symptombilde hun i dag fremviser, men at det i dag er andre opprettholdende faktorer for hennes kliniske bilde.”
- Lagmannsretten konkluderte med at ulykken ble et for uvesentlig element i årsaksrekken til at den kan anses som erstatningsbetingende. Og tilføyer: ”Om man ser dette som et utslag av at ulykken er for uvesentlig til å betinge ansvar, eller om man ser A’s skader som en upåregnelig følge av ulykken, blir i denne sammenheng uten betydning”, og henviser til Ask-dommen.
Les dommen fra Borgarting lagmannsrett på lovdata.no.