For å få erstatning må skadelidte dokumentere et økonomisk tap. I tillegg kan det også gis ménerstatning.
Erstatningspostene som er aktuelle etter en pasientskade er:
- Lidt inntektstap
- Fremtidig inntektstap
- Påført hjemmearbeidstap
- Fremtidig hjemmearbeidstap
- Påførte merutgifter
- Fremtidige merutgifter
- Skatteulempe
- Ménerstatning
- Oppreisning
- Tap av forsørger og gravferdsutgifter
Lidt inntektstap
Skadelidte har krav på å få erstattet inntektstapet f.o.m. skadetidspunktet og frem til erstatningen gjøres opp. I prinsippet vil man få erstattet differansen mellom nettolønn uten skaden og nettolønn med skaden.
Fremtidig inntektstap
Skadelidte har også krav på å få erstattet sitt fremtidige inntektstap. Med dette menes erstatning for forventet tap fra oppgjørstidspunktet til pensjonsalder.
Det gis også i visse saker erstatning for tap i fremtidige pensjonsinntekter.
Påført hjemmearbeidstap
Skadelidte har krav på å få erstatning for såkalt påført hjemmearbeidstap. I dette ligger at skadelidte kan få kompensasjon for sin reduserte evne til å utføre hjemmearbeid, for eksempel rengjøring, vedlikehold av bolig og hagearbeid, frem til oppgjørstidspunktet. I prinsippet skal denne posten gi erstatning for utgiftene til å få utført dette arbeidet.
Fremtidig hjemmearbeidstap
Skadelidte kan kreve erstatning for sin reduserte evne til å gjøre hjemmearbeid også i fremtiden. Det gis en engangserstatning som utmåles på bakgrunn av det årlige tapet.
Påførte merutgifter
Skadelidte har krav på å få erstattet rimelige og nødvendige merutgifter som følge av behandlingsskaden. Utgifter som uansett ville påløpt, kan ikke kreves erstattet. Heller ikke merutgifter som dekkes av det offentlige, for eksempel NAV trygd, kan kreves erstattet.
Det er en rekke utgiftsposter som kan være aktuelle, for eksempel:
- Konsultasjoner og behandlinger hos leger, fysioterapeut, kiropraktor osv.
- Medisiner
- Hjelpemidler
- Transportutgifter
- Ombygging av bolig
- Utgifter til pleie og omsorg
- Utgifter til medhjelpere
- Advokatutgifter
Som hovedregel må utgiftene dokumenteres. Det er derfor svært viktig at skadelidte tar vare på kvitteringer for alle utlegg som skyldes pasientskaden.
Fremtidige merutgifter
Skadelidte har også krav på å få erstattet rimelige og nødvendige merutgifter i fremtiden. Utgiftspostene er de samme som nevnt ovenfor under påførte merutgifter.
Skatteulempe
Skadelidte må betale skatt på renteinntektene fra erstatningen og eventuell formueskatt av kapitalen. Fordi skadelidte påføres en slik skattebyrde i fremtiden, har skadelidte krav på et såkalt skatteulempetillegg. Dette gjelder for erstatningspostene fremtidige merutgifter, fremtidig inntektstap og fremtidig hjemmearbeidstap. Størrelsen på skatteulempepåslaget vil bl.a. avhenge av hvordan erstatningen forutsettes disponert.
Ménerstatning
Ménerstatning er en kompensasjon for smerte og redusert livsutfoldelse. Ménerstatningen skal gi en kompensasjon for ikke-økonomisk tap.
Ménerstatning ytes ved varig og betydelig skade av medisinsk art. Normalt kreves minimum 15 % medisinsk invaliditet.
Beregningen av ménerstatning følger et standardisert system. Størrelsen på erstatningen avhenger av skadelidtes alder, skadelidtes kjønn, grad av medisinsk invaliditet og folketrygdens grunnbeløp (G) på oppgjørstidspunktet.
Oppreisning
Såkalt oppreisningserstatning skal være et ”plaster på såret”, dvs. erstatning for tort og svie.
Oppreisningserstatning kan ikke kreves fra NPE. Skadelidte må i stedet eventuelt fremme krav direkte mot skadevolder. Vilkåret for oppreisningserstatning er at skadevolder har utvist særlig grov skyld.
Tap av forsørger – utgifter ved dødsfall
Dersom behandlingsskaden medfører dødsfall, kan gjenlevende ektefelle/samboer og barn ha rett til erstatning for tap av forsørger. I tillegg dekkes gravferdsutgifter og andre utgifter som skyldes dødsfallet.
Utskriftsvennlig side