For å få erstatning må skadelidte dokumentere et økonomisk tap. I tillegg kan det også gis ménerstatning og oppreisning.
Erstatningspostene som er aktuelle etter yrkeskader er:
- Lidt inntektstap
- Fremtidig inntektstap
- Påført hjemmearbeidstap
- Påførte merutgifter
- Fremtidige merutgifter
- Ménerstatning
- Oppreisning
- Øvrige forsikringsdekninger
- Tap av forsørger
Lidt inntektstap
Skadelidte har krav på å få erstattet inntektstapet fra ulykkestidspunktet og frem til erstatningen gjøres opp. I prinsippet vil man få erstattet differansen mellom nettolønn uten skaden og nettolønn med skaden.
Fremtidig inntektstap
Skadelidte har også krav på å få erstattet sitt fremtidige inntektstap. Med dette menes erstatning for forventet tap fra oppgjørstidspunktet til pensjonsalder.
Utmålingen av det fremtidige inntektstapet i yrkesskadesaker følger et standardisert system. Størrelsen på erstatningen avhenger av inntektsnivået på skadetidspunktet, uføregraden, skadelidtes alder på oppgjørstidspunktet og størrelsen på folketrygdens grunnbeløp (G) på oppgjørstidspunktet.
Påført hjemmearbeidstap
Skadelidte har krav på å få erstatning for såkalt påført hjemmearbeidstap. I dette ligger at skadelidte kan få kompensasjon for sin reduserte evne til å utføre hjemmearbeid, for eksempel rengjøring, vedlikehold av bolig, hagearbeid og lignende, frem til oppgjørstidspunktet. I prinsippet skal denne posten gi erstatning for utgiftene til å få utført dette arbeidet.
Påførte merutgifter
Skadelidte har krav på å få erstattet rimelige og nødvendige merutgifter forårsaket av yrkesskaden. Utgifter som uansett ville påløpt, kan ikke kreves erstattet. Skadelidte kan heller ikke kreve erstatningstap for merutgifter som dekkes av det offentlige, for eksempel NAV trygd. Det er viktig å være oppmerksom på at behandlingsutgifter som følge av en yrkesskade i prinsippet skal dekkes fullt ut av NAV trygd. Det gjelder også egenandeler.
Det er en rekke utgiftsposter som kan være aktuelle, for eksempel:
- Konsultasjoner og behandlinger hos leger, fysioterapeut, kiropraktor osv. der utgiftene ikke refunderes av NAV trygd
- Medisiner
- Hjelpemidler
- Transportutgifter
- Ombygging av bolig
- Utgifter tilpleie og omsorg
- Utgifter til medhjelpere
- Advokatutgifter
Som hovedregel må utgiftene dokumenteres. Det er derfor svært viktig at skadelidte tar vare på kvitteringer for alle utlegg som skyldes yrkesskaden.
Fremtidige merutgifter
Skadelidte har også krav på å få erstattet rimelige og nødvendige merutgifter i fremtiden. Utgiftspostene er de samme som nevnt ovenfor under påførte merutgifter. Utmålingen av de fremtidige merutgiftene følger et standardisert system. Skadelidte får en erstatning som er avhengig av de årlige merutgifter multiplisert med en faktor som beregnes ut fra skadelidtes alder.
Ménerstatning
Ménerstatning er en kompensasjon for smerte og redusert livsutfoldelse. Ménerstatningen skal altså gi kompensasjon for ikke-økonomisk tap.
Ménerstatning ytes ved varig og betydelig skade av medisinsk art. Normalt kreves minimum 15 % medisinsk invaliditet.
Beregningen av ménerstatning følger et standardisert system. Størrelsen på erstatningen avhenger av skadelidtes alder, skadelidtes kjønn, grad av medisinsk invaliditet og folketrygdens grunnbeløp (G) på oppgjørstidspunktet.
Etter yrkesskader kan man også ha rett til ménerstatning fra NAV trygd. Det er av den grunn viktig å sende skademelding til det lokale trygdekontoret innen meldefristen på ett år etter ulykkestidspunktet.
Oppreisning
Oppreisning kan bare kreves direkte av skadevolder, ikke av yrkesskadeforsikringsselskapet. Det er et vilkår at skadevolderen har opptrådt grovt uaktsomt eller forsettelig.
I enkelte tilfeller kan oppreisningskrav fremmes direkte mot arbeidsgiver. Det kan f. eks. være aktuelt ved grove brudd på sikkerhetsforskrifter fra arbeidsgivers side.
Andre forsikringsdekninger
Ved yrkesskader kan skadelidte også ha krav på utbetaling under andre forsikringer, for eksempel ulykkesforsikringer, pensjonsforsikringer og uføreforsikringer. Disse kan være tegnet privat eller de kan være etablert som kollektive ulykkeforsikringer gjennom fagforeningsmedlemskap eller ansettelsesforhold. Oogså skadelidtes ektefelle kan ha forsikringer som kan komme til utbetaling. I forbindelse med slike forsikringer er det viktig å være oppmerksom på meldefrist som vanligvis ett år.
Tap av forsørger – utgifter ved dødsfall
Yrkesskader som medfører dødsfall kan gi gjenlevende ektefelle, samboer og barn rett til erstatning for tap av forsørger. Videre kan det gis erstatning for gravferdsutgifter og andre utgifter som skyldes dødsfallet.
Erstatning for tap av forsørger i yrkesskadesaker følger et standardisert system.
Utskriftsvennlig side